mandag 30. november 2009

Å sette karakterer i norskfaget

Omsider nærmer jeg meg slutten på underveisevalueringa i de to norskklassene jeg har. Jeg er alt for langt ut i semesteret for ei slik evaluering, kjenner jeg. Men det blir en slags siste dytt til elevene foran den siste prøvesituasjonen før terminslutt. Jeg får se slik på det.

Lærere ved Elvebakken vidaregående skole har laga et opprop på Facebook om norsklærerens arbeidsmengde. Og dette kjenner jeg som norsklærer OG ELEVENE på kroppen. Jeg tenker at en terminkarakter bør bygge på minst tre vurderinger med karakter. For norskfaget på VG1 Studiespesialiserende betyr det 9 vurderingssituasjoner i terminen. NI! Og helst skal elevene ha muntlige individuelle framlegg. Nå skal jeg teste ut innspilling av lydopptak i its learning, da bruker vi mindre undervisningstid i det minste. Å legge opp til ni vurderingssituasjoner i terminen er krevende for meg og elevene. Vi mister mye undervisningstid til prøver. Jeg lar elevene skrive korte tekster, men det er de ikke særlig fornøyde med, ikke jeg heller egentlig.

Når verker jeg ganske sur her, jeg synes jo faktisk at jeg har den beste jobben i verden. Men jeg skulle ønske jeg ikke måtte sette tre karakterer per termin i firetimersfaget norsk. (Ikke to på totimersfaget på yrkesfag heller).

En ting er læreren sin arbeidssituasjon, men jeg tror at elevene blir lei norsk fordi de skal vurderes så ofte. Og jeg skjønner dem godt! Arbeidsmengden blir stor sammenlikna med størrelsen på faget i timetall.

Grunnen til at underveisevalueringa mi kommer så seint, er at jeg synes jeg må ha to karakterer i hver "del" av faget før det liksom er vits i å si hvor eleven ligger an karaktermessig. Og det er først nå jeg har klart å få til seks evalueringssituasjoner.

Nå blei jeg mer surmaga enn jeg burde være. Jeg er glad for desember i morgen. Desember er en veldig koselig måned på skolen, og fortsatt er det ganske lenge til terminoppgjøret.